Årsaker til hårtap

En tråd i 'Hår og hårtap generelt' startet av Jens86, 4 Mai 2013.

  1. Jens86

    Jens86 Administrator

    Innlegg:
    1.326
    Liker mottatt:
    190
    annonse:

    Det finnes mange former for hårtap. Heldigvis er de fleste formene forbigående og kan skyldes psykiske lidelser, kronisk stress, medikamenter som cellegift, strålebehandling, mangelfult kosthold eller langvarige infeksjonssykdommer. Dersom noe av dette er årsaken til hårtap vil som regel hårtapet opptre etter stresset/tilstanden/sykdommen har avtatt. Etter en stund vil håret hos de fleste ha vokst fullstendig ut.

    Dessverre er det ikke slik at androgen alopeci er forbigående. Androgen alopeci vil vare livet ut selv om man prøver å behandle det, siden det per dags dato ikke finnes noen kur. Heldigvis kan behandling stoppe hårtap og stimulere til hårvekst, men hårtapet vil starte igjen kort tid etter man slutter med behandling.

    Forskere har enda ikke løst gåten om hvorfor så mange menn mister håret. Det er kun en ting som er 100% sikkert - at det mannlige hormonet dihydrotestosteron spiller en stor rolle. I tillegg til dihydrotestosteron er det en allmenn oppfatning at inflammasjon spiller en viktig rolle i androgen alopeci, uten at man vet helt sikkert hvorfor. Studier viser at anti-inflammatoriske midler kan gi både økt hårvekst og tykkere hår. En tredje ting det forskes mye på i disse dager er hvilken rolle prostaglandiner spiller i androgen alopeci. Forskere fant i august 2012 ut at menn med androgen alopeci hadde et mye høyere nivå av prostaglandin D2 i hodebunnen enn normalt, noe som har ført til mange nye teorier rundt androgen alopeci.

    Kort fortalt er man per dags dato av den oppfatning av at det er 2 årsaker til androgen alopeci: dihydrotestosteron og inflammasjon. Prostaglandiner er et tema det ikke er forsket nok på til at vi kan si hva slags rolle det har.


    Hva er dihydrotestosteron?
    Androgener er betegnelsen for testosteron og andre mannlige kjønnshormon. Testosteron blir i binyrene, hårsekkene, prostata og testiklene omdannet til det tre ganger så potente androgenet dihydrotestosteron (DHT). Androgenene, spesielt testosteron og DHT, har stor innvirkning på hårvekst hos menn, som for eksempel skjegg, hår under armene og kjønnshår. Androgener er ikke nødvendig for hårvekst på hodet, men spiller en viktig rolle i hårtap. Uten det mannlige hormonet testosteron hadde ikke androgen alopeci eksistert. Grunnen til at man vet dette er at menn som blir kastrert før puberteten aldri utvikler androgen alopeci.

    Dihydrotestosteron og hårtap
    DHT binder seg til androgene reseptorer, og er omtrent 5 ganger mer tiltrukket til disse reseptorene enn testosteron er. I hårsekkene våre er det noe som heter papiller. Papillene er selve "motoren" i hårsekken, og er tilknyttet blodårer og sørger for celledeling. Disse papillene har et stort antall androgene reseptorer. Det er bevist at menn har et mye større antall reseptorer enn kvinner, og at hårsekkene på toppen av hodet og foran har et høyere antall reseptorer enn hårsekkene på siden.

    Med dette vet vi at DHT lett binder seg til "motorene" i hårsekkene på toppen og foran på hodet til menn, men nøyaktig hva slags skade DHT gjør på hårsekkene og papillene er uklart. Det er derimot klart at skaden fører til at hårsekkene minituariseres, hårene blir tynnere og tynnere, helt til hårsekkene ikke produserer mer hår, eller at hårene er for tynne til å trenge gjennom huden. Dette resulterer til slutt i skallethet. Selv om det er en del usikkerhet rundt hvilken rolle DHT spiller i hårtap er det ingen tvil om at det faktisk spiller en rolle. Det er vanskelig å argumentere mot det fakta at menn som kastreres før puberteten aldri utvikler androgen alopeci. Transseksuelle som skifter kjønn fra menn til kvinner reduserer testosteron-nivåene som en del av kjønnsskifteprossesen. Det har blitt rapportert om tidligere skallete menn som har reversert hårtapet i takt med synkende testosteron-nivåer. Testosteron fører til stimulering og utvikling av kjønnsorganer, økt masse, stemmeskifte, utvikling av skjegg og kroppshår og bidrar til abdominal fettfordeling, så å blokkere testosteron er ingen løsning med mindre man ønsker å skifte kjønn. Heldigvis finnes det medisiner som ikke påvirker testosteronnivåene i kroppen, men angriper DHT direkte.

    Behandling
    Flere studier viser at ved å hemme enzymet 5-alfareduktase reduserer man dihydrotestosteron-nivået i kroppen.
    Finasterid - eneste legemiddel som hemmer 5-aldareduktase som er godkjent av FDA som et middel mot hårtap.
    Dvergpalmeekstrakt - har vist seg å hemme 5-alfareduktase. Sprikende studier på hvor effektivt det er.


    Inflammasjon?
    "Utvikling av inflammasjon er normalt en viktig beskyttelsesprosess for kroppen mot fysisk og kjemisk skade og mot infeksjoner. Inflammasjon gir symptomer som hevelse, ømhet, rødme og varmeøkning i det aktuelle området. En normal inflammasjonsprosess fører til uskadeliggjøring av bakterier og til reparasjon av vevsskader. Men inflammasjoner kan i seg selv også føre til vevsskade og sykdom. " (http://snl.no/inflammasjon)

    Inflammasjon og hårtap
    Det er en generell oppfatning om at inflammasjon har en sammenheng med androgen alopeci, ved at inflammasjon er en form for auto-immun respons hvor immunsystemet setter i verk tiltak for å hindre angrepet på hårsekkene. DHT spiller en rolle i denne prosessen, men det er ingen som per dags dato vet helt sikkert hva som foregår. Det at DHT angriper hårsekkene og papillene og at immunsystemet frigjør histaminer setter igang en kjedereaksjon som skader hårsekkene ytterligere, og forhindrer vekst. Dersom du klør i hodebunnen eller har sår hodebunn er det mest sannsynlig inflammasjon som skaper sårheten/kløen, og hodebunnen bør behandles. Ved å dempe inflammasjonen kan hårsekkene lege seg selv, og forsøk viser økt hårdiameter, flere hår i den anagene fasen og økt hårvekst ved bruk av sjampo som innholder ketokonazol. Forskningsrapportene finner du under artikler og forskningsrapporter

    Behandling
    Ketokonazol - sjampo
    Eumolje/strutseolje - olje
    Luteolin - antioksidant


    Prostaglandiner
    "Prostaglandiner, en gruppe umettede fettsyrer som først ble påvist i sekret fra prostata (blærehalskjertelen); forekommer spesielt rikelig i prostata og dens sekret, men finnes i nesten alle vev. Prostaglandiner har en hormonlignende effekt, og de er ikke til stede i vevene kontinuerlig, men blir dannet ved bestemte situasjoner – og brytes så raskt ned. Prostaglandinene blir dannet fra arakidonsyre og andre essensielle fettsyrer, dvs. fettsyrer som må tilføres kroppen gjennom maten fordi kroppen ikke kan danne dem selv. Sannsynligvis er disse stoffene så viktige for kroppen fordi de inngår i dannelsen av prostaglandiner." (http://http://snl.no/.sml_artikkel/prostaglandiner)

    Prostaglandin D2
    Forskere ved universitetet i Pennsylvania fant i august 2012 ut at menn som er skallet har­ tre ganger så høye nivåer av prostaglandin D2 (heretter forkortet PGD2) i den delen av hodebunnen som er berørt av androgen alopeci enn i resten av hodebunnen. Forskere tror at PGD2 hindrer modning av hårceller. Skallete menn har like mange av disse hårcellene som vanlige menn, men de vil ikke modnes slik at de kan produsere terminale hår. Derfor tror forsterke at å blokkere enzymet PGD2 kan man reversere skalletheten. Tester gjort på mus viser at PGD2 er i stand til å få håret til å vokse senere og i verste fall stoppe helt. Prostagladin D2 er også forbundet med betennelse i huden, noe som kanskje kan forklare inflammasjonen mange med androgen alopeci får.

    Det finnes i dag en rekke medisiner på markedet som virker mot PGD2, disse brukes i behandling mot astma og allergier. Håpet er at det en dag vil gjøres tilgjengelig en medisin som kan brukes lokalt på det berørte området.

    Det kan allikevel ta en stund før denne behandlingen blir tilgjengelig i Norge, så i mellomtiden anbefales det å holde seg til de behandlingsmetoder som er tilgjengelige per dags dato - de tre store.
     
    #1
     
    : hårtap